Tre veier til Selma Lagerlöf

20. november 2008 er det 150 år siden forfatteren og Nobelprisvinneren Selma Lagerlöf ble født. Vi har funnet frem til noen utgivelser som kanskje gir et litt annet blikk både på personen Lagerlöf og forfatterskapet hennes.

Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf

"Om jeg nå skal si som sant er (og jeg merker at det ikke er morsomt å skrive dagbok hvis man ikke skriver sannheten), så hadde jeg nok hatt tid til å skrive i går kveld, men det hadde skjedd meg ting som jeg kviet meg for å skrive om."

Vel, om Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf forteller sannheten om Selma Lagerlöf, fjorten år, skal vi ikke si for sikkert, også fordi vi vet at den ble ført i pennen av en aldrende Lagerlöf på begynnelsen av 1930-tallet. Likevel kommer leseren tett på en ung jente som bobler over av fantasifulle utlegninger om alt og alle omkring henne. Hun legger heller ikke skjul på at hun allerede på dette tidspunktet nærer forfatterambisjoner: «Det gjør ingenting at han er forlovet, for jeg skal bli forfatterinne, og jeg vil ikke gifte meg, verken med ham eller noen annen(…)»

Selma Lagerlöf var halt fra hun var lite barn, og i boka følger vi henne under et lengre treningsopphold i hovedstaden. Den unge Selma opplever litt av hvert i Stockholm, og hun opplever det sterkt, slik at tanken på andre ting lett forsvinner:

"I slutten av mai skulle jeg få reise tilbake til Mårbacka. Jeg hadde hatt tankene mine et annet sted, jeg hadde nesten glemt at Mårbacka fantes. Tenk så godt det var at tante Lovisa var kommet til Stockholm, så Mårbacka oppsto i tankene mine igjen! Der skulle jeg glemme alt som hadde gjort meg bedrøvet, der skulle jeg atter blit lykkelig og glad, for på Mårbacka, der fantes ingen sorger."

Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf er tredje bok i Lagerlöfs erindringsbøker fra barndommen som alle nå er kommet på norsk takket være Per Qvales oversettelser. Den kan fint leses uavhengig av det to foregående, som for øvrig heter Mårbacka og Et barns memoarer.

Selma Lagerlöf var sterkt knyttet til Mårbacka, og selv om barndommen der for det meste var sorgløs, måtte hun i 1880-årene se barndomshjemmet og eiendommene bli auksjonert bort, på grunn av økonomiske vanskeligheter i familien.  Etter at Selma Lagerlöf hadde mottatt Nobelprisen i litteratur i 1909, fikk hun endelig råd til å kjøpe tilbake Mårbacka og eiendommen rundt. Ti år senere satte hun i gang med en storstilt restaurering og ombygging av gården, fra en vanlig rødmalt gård til en overdådig gul herregård i karolinsk stil, helt etter Lagerlöfs egne ønsker.

I boka Behind Straight Curtains (2007) undersøker den svenske arkitekturforskeren Katarina Bonnevier blant annet Lagerlöfs overdrevne "bekledning" av Mårbacka i en stilart som henleder tankene på svensk stormaktstid og militant maskulinitet. I teksten "Dresscode. Herrgård" skriver Bonnevier om prosjektet sitt at hun undersøker «arkitektur som ett slags iscensättningar som skapar nya betydelser. Jag gillar teatral arkitektur som bygger på drömmar om förändring.»
Bonnevier peker på et annet viktig poeng i forhold til ombyggingen: "Den listiga transformationen av Mårbacka gjordes inte bara för att manifestera Lagerlöf som en av Sveriges mest lästa och kända författare, den drevs av en längtan att möjliggöra ett samliv med Valborg Olander."

Körkarlen

Körkarlen fra 1920, som er en filmatisering av Lagerlöfs fortelling med samme navn, er en av flere nyrestaurerte svenske stumfilmklassikere som ble lansert på dvd i 2007. Selv om historien er så tragisk sosialrealistisk og oppbyggelig at den i sin tid ble brukt som opplysningsfilm av både avholds-bevegelsen og Frelsesarmeen, er filmen absolutt verdt å bruke tid på. Filmteknisk utgjør den et høydepunkt i tidlig svensk filmhistorie. Det er en egenartet opplevelse å se stumfilm og merke at man hører dialogene for sitt indre øre likevel.

Regissør Victor Sjöström hadde enorme utfordringer i forhold til Lagerlöfs historie som består av flere lag av fortellinger, og ikke minst det faktum at både Døden selv og døde mennesker opptrer og agerer blant menneskene. Sjöström spiller for øvrig selv en av hovedrollene, som den bitre og mannevonde fylliken David Holm.

Det fantastiske lydsporet som følger filmen er komponert av Matti Bye, og ble første gang fremført live på en visning av filmen i Stockholm i 1998. Særlig lyden av Körkarlens, altså Dødens vogn sitter i kroppen lenge etterpå.

Gösta Berlings saga

Også Mauritz Stillers filmatisering av Lagerlöfs Gösta Berlings saga (1923-24) er nå tilgjengelig i nyrestaurert versjon. Hovedrollen som den forfyllede presten Gösta Berling spilles av Lars Hanson, og dette var dessuten filmen som ga Greta Garbo sitt gjennombrudd som skuespiller.
 

På biblioteket

Les mer på nettet:

 

Cathrine Strøm
Publisert 06.07.2010, sist endret 28.07.2016 - 11:20
Side-alternativer
Kategorier: