Teater

Velkommen til en verden av magiske øyeblikk der alt er mulig og ingenting er forbudt. Velkommen til lek, spill, kunst og krumspring, bråk og rabalder, tårer og smil - velkommen til teaterverdenen!

"Alle kan spille teater - til og med skuespillere. Teater kan spilles overalt - til og med i teatret."

--Augusto Boal

Om teater

Bibliotekets teaterbøker kan vise deg vei til denne verdenen. Selv om teaterkunsten bare kan læres når du selv driver med teater, er bibliotekets bøker en viktig inspirasjonskilde, et skattekammer der en kan få påfyll av idéer og tanker. Bergen Off. Bibliotek har bøker både om teaterteori og teaterhistorie i tillegg til håndbøker om bl.a. dramapedagogikk, skuespillerteknikk, maskespill og gjøgling.
Hvis du mener samfunnet preges av mye prat og store ord kan drama og teater bli en frigjørende konkretisering. På scenen fungerer ikke pratet : en må vise hva en vil, en må konkretisere, en må handle. Teatret beriker oss, fordi å leke er å leve.

Teaterhistorie: Teatret er en seismograf for sin samtid

Jon Nygaard : Teatrets historie i Europa
Gjennom tre bind viser Jon Nygaard vei i teaterhistorien : fra urteatret med sine jaktritualer, gjennom antikken med tragedier og komedier, middelalderen med kirkespill, gjøgleri og karnevalsfester, gjennom renessansen og opplysningstiden og fram til i dag. Forfatteren ønsker å gjøre oss kjent med hele historien, ikke bare den "offisielle" biten som teaterhistorikere flest konsentrerer seg om. Nygaard hevder at teater ikke bare finnes på institusjonene, ikke bare i de offisielle rom, teater handler ikke bare om framføring av skrevne spill der teksten står i sentrum : teaterhistorien er, sier Nygaard, en historie om fruktbarhetsspill, narrer, fortellere og sjonglører, skapt av selvstendig skapende scenekunstnere tilknyttet en urgammel, levende folkekultur. Teater og samfunn er uløselig knyttet sammen, hevder Nygaard, derfor vil teatret alltid være "en seismograf for sin samtid".
Nygaards verk inneholder dessverre en del trykkfeil og noen faktafeil, og bør derfor kryssjekkes med for eksempel Cappelens kulturguide "Teater". Men Nygaards "Teatrets historie i Europa" er essensiell og nyskapende fordi den våger å stille nødvendige og grunnleggende spørsmål: Hva er teater? Hvordan speiler teatret det samfunnet det er en del av? Hvordan brukes teatret som en maktfaktor i politisk spill? Er dagens teater dødt?

Teaterformer

Arne Engelstad: De undertryktes teater
Den brasilianske teatermannen Augusto Boal skapte teaterformen "de undertryktes teater" da han arbeidet i slum og fattigstrøk i Latin Amerika. "De undertryktes teater" er et konkret redskap for å bryte passivitet og likegyldighet. Boal vil oppheve skillet mellom skuespillere og publikum, i teatret og i samfunnet for øvrig, : han vil gjøre tilskuere til deltakere. Gjennom "de undertryktes teater" frigjøres muligheten til engasjement. Å delta avhenger ikke lenger av å kunne skrike høyt eller være flink til å snakke. Alle inviteres til konkret å vise hva de mener. Boal hevder at undertrykkelse fins overalt, både mellom mennesker og når mennesker møter mektige politiske og økonomiske strukturer. Hans teaterform gir oss mulighet til å gripe inn og forandre undertrykkelse til frigjøring, enten det er i skolen, familien, venneflokken eller storsamfunnet. Arne Engelstad er norsk Boal-ekspert. Boken "De undertryktes teater" er en lett anvendelig håndbok som både nybegynnere og mer erfarne teaterarbeidere har glede av. Boken inneholder en kort teaterhistorikk og en teoretisk presentasjon av Boals teaterteknikker, men først og fremst er dette en praktisk guide til øvelser og gjennomføring av et frigjørende teater. Biblioteket har også noen av Augusto Boals egne bøker, oversatt fra portugisisk til dansk, svensk eller engelsk."Stop!, det er magisk !"(Gråsten Drama 1985), "Theatre of the oppressed" (Pluto press, 1979) og "The rainbow of Desire" (Routledge, 1995) kan være verd en titt.

Dukketeater: Du har laget dem, du kan selv gi dem liv

Vibeke Helgesen og Ragnhild Wang: Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene
Figurteater er en teaterform med røtter langt tilbake i tid og i mange flere kulturer enn vår egen. I indiske legender fortelles det at en snekker engang ba guden Parvati gi liv til de dukkefigurene han hadde snekret. Men Parvati sa til snekkeren: "Du har laget dem, du kan selv gi dem liv". Da festet snekkeren snorer til figurene og de første marionettene var skapt.
Figurteater handler altså kanskje mer enn noe annet teater om gi liv : for her dreier det seg ikke bare om å gi liv til en rollefigur, men til en annen kropp, et annet fysisk legeme. Nettopp her ligger nøkkelen til figurteatrets magi; menneskene overraskes og fascineres når det livløse blir levende.
Dukketeater har vist seg å ha en overlevelsesevne som er andre teaterformer suveren. I diktaturer der musikk, dans, teater og andre kulturuttrykk blir forbudt fordi de mektige frykter det, har dukketeatret en tendens til å bli glemt av sensuren. Med sitt ufarlige, barnslige image har dukketeatret blitt et pustehull for meningsutveksling, diskusjon og sylskarp satire. Nettopp i dette frie rommet har mye "farlig" teater blitt skapt. Dukketeatrets styrke i ÿst-Europa på 1980-tallet er et eksempel på dette.
Dukketeater og figurteater er i ferd med å få en renessanse i Norge. Det er opprettet en egen figurteaterutdanning og teaterformen er i ferd med å få større anerkjennelse både av publikum og fagfolk. Når en skal skape en framtid er det viktig å kjenne fortiden. Ragnhild Wang og Vibeke Helgesen har mange års erfaring med figurteaterarbeid i Norge og Norden. De har skrevet historieboken "Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene" (Pax forlag, 2000). Boken er inspirerende, med gode bilder og med mange morsomme fortellinger.
Håndbøker i figurspill og dukkemaking fins også på biblioteket. Er du interessert i dette kan du for eksempel ta en kikk på Bjørg Mykles "Dukkenes magi" (Pax forlag, 1993).

Gjøgling: Spark den apatiske tilskueren i hodet

Dario Fo: Liten håndbok for teaterfolk
Italieneren Dario Fo har internasjonalt sett vært den mest markante gjøgleren de siste 50 årene. Sammen med konen Franca Rame, som kommer fra en av de siste omreisende teaterfamiliene i Italia, har han utfordret og engasjert publikum og myndigheter med sine forestillinger i nesten et halvt hundreår. En gjøglers triks og kunstner inngår i en århundrerlang tradisjon, som kombinerer bl.a. maskespill, figurteater, akrobatikk og sjonglering med heftig politisk satire og sterk publikumsappell. Gjennom sitt arbeid med gjøglerteater har Fo og Rame løftet denne teaterformen opp : fra å bli regnet som lavstatus og nærmest ikke-teater, har de vist fram for all verden at gjøglerteatret levende og kraftfullt. Dario Fo fikk Nobels litteraturpris i 1997 for dette arbeidet. Hans ambisjon har hele tiden vært å provosere, han sier: "Spark den apatiske tilskueren i hodet".
Boken "Liten håndbok for teaterfolk" (Friundervisningens forlag, 1992) er en sammenfatning av ulike kurs og seminarer Dario Fo har holdt. I boken finner du teori, fakta og mange praktiske eksempler vevd sammen på Dario Fos springende og humoristiske måte. "Liten håndbok for teaterfolk" er forholdsvis lettlest, gir mange aha-opplevelser og er en bruksbok en både kan le med og streve sammen med.
Biblioteket har også trinn for trinn-guider til gjøglertriks med både diablo, baller, kjegler, flammeblåsing, akrobatikk med mer. Er du interessert i dette, kan det for eksempel være verd å sjekke ut "Gadegøgl" av N.K. Jørgensen (Gråsten Drama, 1993).

Dramapedagogikk: Å lære med hjerte og hender

Aud Berggraf Sæbø: Drama : et kunstfag
Å bruke drama og teater i skolen eller på kurs i organisasjoner eller i næringslivet, blir stadig vanligere. Flere og flere oppdager de store mulighetene dramafaget gir: Gjennom drama kan en snu litt av virkeligheten opp/ned og oppdage at hverdagen ikke er så fastlåst som den av og til kan virke. Det abstrakte gjøres konkret og fjerne fakta kan bli nære når mennesker får utforske verden gjennom lek. Selvopplevd kunnskap sitter bedre enn lærdom pugget fra en bok. Med drama kan middelalderen kan komme inn i klasserommet, elevene kan reise til andre verdensdeler, mobbeofferet kan spille den populære prinsessen eller den stilleste jenten i klassen kan få skrike og herje litt. Dramafaget gir mulighet til å lære, ikke bare med hodet, men med sitt eget hjerte og sine egne hender.
Dramapedagogen Aud Berggraf Sæbø har skrevet en liten murstein, "Drama : et kunstfag", som trass sine vel fire hundre sider er en lett anvendelig bruksbok. Her finner du både bl.a. forslag til dramaopplegg tilpasset ulike målgrupper, en historisk oversikt over dramapedagogisk utvikling, tanker om dramafagets rolle i skolen og samfunnet og en presentasjon av dramafagets kunnskapssyn. Boken er beregnet til studenter ved allmennlærerutdanningen, men de fleste som arbeider med kommunikasjon vil kunne dra nytte av denne idérike boken.

Noen Linker

Teaterinstitusjoner og frie grupper

Organisasjoner

Tidsskrift

Annet


Tale Hungnes
Publisert 02.07.2010, sist endret 09.11.2010 - 15:21
Side-alternativer
Kategorier: