Hovedbiblioteket - i bergenseres hjerter

Fra start i 1899 til fullføring i 2011!

Hovedbiblioteket - i bergenseres hjerter

Det begynte 6. mars 1899. Da står dette å lese i bibliotekets styreprotokoll:

"Bibliothekaren meddelte at Consul Chr. Børs havde i Skrivelse til hende af 1. Marts d.A udtalt det ønskelige i en nær Fremtid at faa en vakker og tidsmessig Bygning for det off. Bibliothek og var villig til at yde 10.000 Kroner såfremt der ved Bidrag fra Rigmænd kunde skaffes 100.000 Kr. indbefattet nævnte 10.000 Kr., og saa Bergens Kommune overtog de resterende udgifter."

På noen få år var pengene samlet inn og forslag fra ulike arkitekter innhentet. Så ble problemer med grunnforholdene på tomten i Byparken avdekket, og prosjektet la ut på sin første ørkenvandring - mens pengeverdien sank. I 1912 ble gassverkstomten i Strømgaten frigjort, og bibliotekbygget, som i mellomtiden måtte reduseres i omfang, kunne endelig innvies i desember 1917.

Raskt fyltes praktbygget av ivrige lesere og lånere. Se på Bergen, sto det å lese i utenlandske aviser - der viser de vei på bibliotekfronten! Siden har folk strømmet til hovedbiblioteket for lesning, studier, opplysende foredrag, konserter, musikk og barneprogram i alle varianter.  Og det ble fort trangt. Alt i 1922 ble spørsmålet om fullførelse av bygget tatt opp, og arkitekten leverte reviderte tegninger for full utbygging. Siden har byggeplaner - stort sett på ørkenvandring - fulgt biblioteket i alle år, inntil første betydelige utvidelse ble ferdigstilt nær 80 år senere, i 2000. Da var hovedbiblioteket i mellomtiden fredet, men tegningene fra 1922 ble lagt til grunn for eksteriøret. 

I disse dager fullføres bygningen og står ferdig tidlig i 2011, med mer enn dobbelt så stort publikumsareal som før år 2000: Frodig og allsidig, stilig og vakkert. Innhold tilbys i mange former, ny teknologi føyer seg mykt inn i den tradisjonelle, Verksteder for å skape og produsere, både for brukerne og tilbyderne, skal det være. I denne atmosfæren, der nytt får spille seg ut mot det mer tradisjonelle,  kan mennesker trives, møtes, inspireres og opplyses.

Opplevelsen forsterkes av et fint byrom anlagt rundt biblioteket, med en lun plass mot syd.

Og vokser appetitten på mer bibliotek i fremtiden, så kunne bygningen flankeres av en hvit diamant!

Olaf Nordhagens tegn. fra 1922 forsynt med en dør (mot jernbanen) og slik skal det bli nå.Olaf Nordhagens tegning fra 1922 forsynt med en dør (mot jernbanen) og slik skal det bli nå. Døren er tegnet inn i forbindelse med byggetrinn 2 ved hovedbiblioteket.

 

Trine Kolderup Flaten
Publisert 08.07.2010, sist endret 30.07.2010 - 16:27
Side-alternativer
Kategorier: