Fri programvare

Mange snakker om fri programvare. Hva er det, og hva kan det brukes til?

Fri programvare, hva er det?

Fri programvare er kanskje litt fremmed for mange av oss. Hvordan kan programmer være fritt tilgjengelige? Det koster da noe å lage dem? Jeg vil her forsøke å svare på noen slike spørsmål, og gi nyttige lenker til videre lesning. Jeg kan ikke ta ansvar for innholdet det lenkes til, men håper at lenkene kan bidra med nyttig informasjon. Jeg kan heller ikke ta ansvar for hvilke følger det får hvis du installerer fri programvare på maskinen din. Jeg har bare hatt positive erfaringer med fri programvare, men jeg har jo ikke prøvd alt som er tilgjengelig.

Hvordan det hele begynte

Forskning og delingskultur

Fri programvare har vokst ut av en delingskultur på universiteter og høyskoler i USA og andre land. I datamaskinens barndom ble det meste av programvare sett på som forskning og forskningsresultater. Det var naturlig å dele kunnskapen med andre, slik man deler annen forskning med kolleger og interesserte. Etter hvert ble dyktige forskere hyret inn av kommersielle selskap, og disse selskapene betraktet gjerne programvaren sin som bedriftshemmeligheter.

En formell start

Den formelle starten for fri programvare fikk vi da Richard M. Stallmann startet sin stiftelse Free Software Foundation (FSF). Stallman forlot jobben sin ved det anerkjente universitetet Masachusets Institute of Technology (MIT) for å bygge et operativsystem på fri programvare og delingskultur. Han ville ikke lenger ta del i utviklingen av ufrie systemer som bredte om seg på MIT den gangen.

GNU LogoStallman kalte prosjektet sitt GNU, et akronym for GNU's Not Unix, siden UNIX var et anerkjent, men lisensbelagt operativsystem. Denne måten å lage navn på var, og er, en gjengs måte å spøke på blant datafolk.

Stallmans fire friheter

Stallmann trengte et grunnlag å gå ut fra. Han mener at den gyldne regel krever av oss at vi deler ting vi liker med de som er rundt oss. Dette må også gjelde dataprogrammer, og Stallman skrev GNU Manifestet for å forklare sitt ståsted, legge premissene for arbeidet med fri programvare, og be andre om hjelp. Stallman vant på den måten hjertet og støtten til mange utviklere.

GNU prosjektet bygger arbeidet sitt på fire friheter som Stallman mener definerer fri programvare. Disse frihetene er formalisert i lisensen GNU General Public License (GNU GPL). Dette er en programvarelisens som kan brukes av utviklere som ønsker å sikre seg at arbeidet deres forblir fritt. Stallmans friheter er som følger:

Frihet 0

Frihet til å kjøre programmet, uansett hensikt.

Frihet 1

Frihet til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov. Man må ha tilgang til kildekoden for å kunne gjøre dette.

Frihet 2

Frihet til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste.

Frihet 3

Frihet til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte. Man må ha tilgang til kildekoden for å kunne gjøre dette.

Fri programvare og åpen kildekode

Noe forenklet kan kildekode forklares som en beskrivelse av hvordan programmet virker. Kildekode er forståelig for mennesker og datamaskiner. Mennesker kan endre logikken i kildekoden hvis de vil, og datamaskiner kan bruke kildekoden til å utføre et stykke arbeid. I noen tilfeller kompileres, eller oversettes, kildekoden til kjørbare binærfiler. Disse binærfilene kalles programmer. I andre tilfeller tolkes kildekoden direkte. Slik kode kalles ofte skript.

Åpen kildekode brukes for å beskrive det at alle, eller i noen tilfeller uvalgte deltagere i et nettverk, har tilgang til oppskriften for å lage dataprogrammer. Som vi ser er Stallmans frihet 1 og 3 avhengig av at alle har tilgang til kildekoden, mens frihet 0, 2 og 3 berører friheten til å bruke og dele programmene.

Etter at Stallman startet FSF og prosjektet hans fikk vind i seilene, kom flere komersielle aktører på banen med "åpen kildekode". Mange av dem lanserte lisenser som skulle sikre selskapenes intellektuelle eiendommer, og disse brøt ofte med tanken om fri deling og felles nytte av hverandres arbeid. Dette var og er en del av selskapenes forretningsmodeller. Som vi alle vet: There is no such thing as a free lunch. Alt koster tid eller penger.

OSI LogoFor å klargjøre ting litt ble Open Source Initiative startet, og denne gruppen kom med sin egen definisjon av programmer med åpen kilde. Denne definisjonen bygger i stor grad på DFSG-retningslinjene i Debians sosiale kontrakt.

Hvordan kan noen tjene penger på fri programvare?

I vår pengeøkonomi må alle tjene til livets opphold på en eller annen måte. Men hvordan kan noen tjene penger på fri programvare? Jeg vil her gi to eksempler på hvordan dette kan gjøres:

Man kan ta betalt for å skrive programmene

De fleste programmer som brukes i offentlig forvaltning og private bedrifter er skreddersydd på en eller annen måte. Det at programmene gis ut som fri programvare hindrer ikke at noen betaler for å få dem laget. Forutsetningen er at oppdragsgiver går med på å dele resultatet av utviklingen.

Den største kostnaden ved å lage programmer er å luke bort alle feilene som har lurt seg inn, og tilpasse programmene til lokale behov. Fordelen ved å utvikle fri programvare er at utviklerne kan benytte seg av annen fri programvare som allerede er ferdig utviklet, og bruke dette som en integrert del av systemet. Man får da et grunnsystem som er ferdig, og med relativt få feil.

Man kan ta betalt for tjenester knyttet til programmene

Anskaffelse av programmer er bare en del av kostnaden ved datamaskiner. Programmene skal installeres og vedlikeholdes, og brukere skal læres opp. Hvis brukerne av programmene har problemer de ikke får løst, må det finnes en måte de kan få hjelp på. Alt dette er tjenester man kan ta betalt for. Flere selskaper tilbyr slike tjenester med stort hell.

Free Software Foundation gir andre eksempler på hvordan man kan tjene penger på fri programvare her og her. Enda flere eksempler på forretningsmodeller innen fri programvare kan finnes på Internet, for eksempel i denne artikkelen.

Hva kan man bruke fri programvare til?

Det fins etterhvert massevis av fri programvare. Internet gjør delingen og samarbeidet relativt enkel. Dette er det tre programmene jeg bruker mest på min egen maskin, og alle sammen er fri programvare.

Alle disse er tilgjengelige for GNU/Linux, Mac OS X og Microsoft Windows. Dette er ofte tilfelle for fri programvare, men det er uten tvil flest tilgjengelige programmer til GNU/Linux. De fleste distribusjoner av GNU/Linux kan installere og vedlikeholde tusenvis av programmer på en enkel måte.

Hvordan vet jeg hvilket program jeg kan bruke til hva?

Skolelinux logo og mascotMange har forsøkt å svare på dette. Noen programmer er gode til enkelte oppgaver, mens andre programmer er godte til andre ting. Skolelinux, en egen distribusjon som tar hensyn til behovene man har på en skole, har laget en god forklaring på hva slags programmer som kommer med dette systemet. Denne forklaringen dekker også mange av behovene alle databrukere har. Skolelinux har også De har også laget en liste over hvilke programmer som passer til hva, og hvilken fri programvare som kan erstatte dyre proprietære programmer.

Hvordan kan jeg få tak i fri programvare?

Hvis du bare vil se hva fri programvare kan gjøre for deg er det mulig å prøve GNU/Linux på maskinen uten å installere noe som helst. De fleste distribusjoner av GNU/Linux har mulighet for dette. Man kan laste ned en CD, DVD eller USB Boot-disk, og kjøre hele systemet derfra. Populære varianter for dette formålet inkluderer

Du kan også kjøre Live CD fra en emulator som QEmu eller Xen.

Hvis du vil bruke fri programvare, men beholde operativsystemet Microsoft Windows, kan du undersøke sidene til OpenDisc. Der finner du en oversikt over mange nyttige programmer. Du kan også installere mange av programmene fra KDE direkte i Windows. Denne løsningen er ikke helt ferdig enda, så programmene fra KDE kan være litt ustabile.

Hvis du har Mac OS X kan du se på listen over programmer på Open Source Mac her, og her.

Ellers kan du sjekke denne listen på Wikipedia. Her finnes mye rart, og noe for enhver smak.

Det finnes også egne programvarekataloger og samarbeidsfora, der man kan søke seg frem til ulike typer fri programvare. Noen eksempler på slike er

Man kan også sjekke disse stedene:

Alt i alt er det et utall muligheter, og det finnes programmer verktøy for de fleste behov. Så da er det bare å forsøke seg.

Bøker om fri programvare

Et utall forfattere har skrevet bøker om fri programvare. Vi har et bredt utvalg av bøker om emnet i biblioteket. Andre bibliotek som bruker Biliofil har også titler om emnet. For mer spesialiserte bøker kan du forsøke BIBSYS. Denne katalogen inneholder ressurser fra mange universiteter og høgskoler i Norge. Jeg har forsøkt å lage til gode søkeforslag i disse lenkene, men du kan gjerne forsøke å søke selv. Gode ord å søke etter er

  • GNU
  • Linux
  • BSD
  • Fri programvare
  • Free software
  • Software freedom

Bøker på norsk

Det er i grunnen synd at det finnes relativt lite bøker om dette på norsk. En god nyhet er at flere og flere skriver om fri programvare i norske aviser, nettsteder og blogger. For eksempel gjør Friprog.no mye godt arbeid for å spre informasjon om fri porgramvare. Dersom du bruker en av bibliotekets publikumsmaskiner kan du søke frem artikler om emnet på ATEKST. Dette er en database med alle artikler og oppslag fra en rekke medier i inn og utland.

Frode Severin Hatlevik
Publisert 01.02.2011, sist endret 28.11.2013 - 16:11
Side-alternativer